Del med oss din beste bysykkel-historie!

Takk til dere som allerede har sendt inn, vi elsker å lese historiene deres. Her kommer noen av dem:

"Å hente ut en bysykkel når stativet åpner klokken 05:00 og sykle gjennom et helt stille Oslo hvor du kanskje møter på en rev."

“Jeg skulle møte en fyr en vakker kveld. Åpnet appen og låste opp en bysykkel. Da jeg fant riktig sykkel hadde den nøyaktig samme dobbeltnavn som han jeg skulle møte. Viste seg å være mannen i mitt liv. Vi er kjærester og lykkelig forelska i dag😍”

"Jeg og hun jeg var forelsket i hadde tatt 40 minutter kollektiv transport hele veien til et utested sammen, bare for å vise seg at hun hadde glemt ID. Vi tok bysykkel tilbake for å hente ID, og det tok bare 25 minutter totalt. Senere den kvelden hadde vi vårt første kyss :)"

“Jeg hadde siste uke i praksis før sommerferie. Kvelden før hadde jeg sjekket været i Kroatia, og telte ned dagene til jentetur dit om kun 6 dager. I morgentåka morgenen etter sjekker jeg værmeldingen igjen for å se hva jeg skal kle på meg når jeg skal syke bysykkel til praksis. Wow! 18 grader??? Og 25 når jeg skal sykle hjem igjen??? Jeg velger shorts, jeg! Og tar på en genser for sikkerhetsskyld. Synes jo det er bittelitt kaldt der på morgenkvisten, og forstår ikke før lunsjpausen - når store mørke skyer truer over oss - at noe ikke stemmer. Jeg sjekket været for Kroatia, ikke Oslo. Og skyene holdt det de lovet, de. Sykkelturen hjem ble våt. Regnet piska meg i ansiktet og klærne var gjennomvåte. Heldigvis hadde jeg bysykkel så jeg slapp å gå!”

“jeg løser alltid sykkelen til stativ nummer 8 om det er ledig. jeg kan også dra til neste stativ om 8 ikke er tilgjengelig. 8 er beste nummer!”

“Jeg og kjæresten min hadde på den tiden slått opp. Men vi tenkte å møtes en fin vårdag for å catche opp og tok en sykkeltur. Plutselig begynte det å PØSE ned, så mye at det ikke var et menneske å se i gata. Men vi tråkka videre og ble klissvåte. Vi endte turen med å hoppe i sjøen, med klærne på og sykle hjem igjen. Ikke en dag uten hverandre siden. ❤️”

"Det var en av de kveldene i Oslo hvor tåka ligger som et vått ullteppe over Akerselva, og gatelyktene i Gamlebyen gir mer stemning enn faktisk lys. Jeg hadde vært i overkant optimistisk og tenkt at en spasertur hjem fra sentrum ville «klarne hodet».
​Det var da jeg hørte det. En tung, subbete lyd bak meg. Tramp. Sukk. Tramp.
​Møtet med «mørket»
​Jeg snudde meg forsiktig. Der, i skyggen under en gammel bro, sto det noe massivt. Det var dekket av noe som lignet mose og lørvete tekstiler, med et hårreir som ville fått en huldra til å rødme. I mitt hode, som på dette tidspunktet var fôret av for mange episoder med Beforeigners og mørke folkeeventyr, var konklusjonen glassklar:
​Det var et troll. Et vaskeekte Oslo-troll som hadde forvillet seg ned fra Nordmarka og nå jaktet på kristenmanns blod (eller i det minste min kebab).
​Redningen i blått og hvitt
​Pulsen hamret i tinnignen. Jeg kunne ikke løpe – troll er som kjent raske i ulendt terreng. Men så så jeg det: det himmelblå lyset fra et Oslo Bysykkel-stativ.
​Med skjelvende fingre rev jeg opp appen. Den lille animasjonen som snurrer mens låsen åpnes føltes som en evighet, men så kom det befriende klikk-clack-lyset. Jeg røsket sykkelen ut av låsen, kastet meg på setet og tråkket som om selve Dovregubben var i ferd med å nappe meg i jakka.
​Jeg raste forbi ruinparken, svingte unna trikkeskinnene og stoppet ikke før jeg var trygt innenfor min egen gatedør, godt låst bak tre lag med treverk og en dørtelefon.
​Den edruelige ettertanken
​Nå, i dagslys og med en trygg kopp kaffe mellom hendene, ser ting litt annerledes ut. Når jeg går gjennom hendelsen med et snev av logikk, må jeg innrømme følgende:
​Trollet: Var antageligvis bare en stakkar i en veldig stor, slitt parkas som bar på to tunge bæreposer med pant.
​Knurringen: Var mest sannsynlig lyden av trillekofferten hans på brosteinen.
​Hårreiret: En helt vanlig, om enn litt ambisiøs, "man-bun" som hadde sett bedre dager.
​En hyllest til bysykkelen
​Selv om mitt resonnement der og da kanskje ikke var helt «gjennomtenkt», sitter jeg igjen med en dyp takknemlighet for Oslo Bysykkel.
​Det er nemlig noe med den ordningen som gir en utrolig trygghet. Enten du flykter fra innbilte sagnfigurer, har dårlig tid til en date, eller bare innså at det er fryktelig langt å gå fra Majorstua til Sagene i regnvær, så står de der. De blå syklene er byens små, mekaniske riddere.
​Moralen er: Det spiller ingen rolle om faren er reell eller bare et resultat av en livlig fantasi og for lite søvn. Når du føler at et troll puster deg i nakken, er 0 til 20 km/t på to hjul den beste terapien som finnes.
​Takk, Bysykkel-ordningen, for at du reddet meg fra «trollet» – og fra min egen paranoia."